- håp for alle

Om jeg sa 'grrr' eller 'voff' vet jeg ikke. Faen så stygg jeg var.


Nå har jeg nettopp med en feiltagelse tømt iPoden min for sanger da jeg koblet den til den stasjonære pc'en jeg brukte før. Nå er den underveis i å bli en rg iPod, i og med at den autofyltes plutselig. Da kommer alle sangene jeg har på dataen inn.. Vel, JEG HAR BARE RG SANGER PÅ DENNE DATAEN! Ikke faen om jeg gidder å høre på rg sang når jeg skal ut å jogge etterpå.. Jeg er ikke særlig rutinert når det gjelder iPoder eller iTunes heller. Hvordan skal dette enda mozart. 
Dagens outfit, om du kler på mine bare ben en strømpebukse.
Etter skolen dro jeg ned til buss stoppet. Vinden blåste -14 grader, og vinterkåpen min sviktet meg på varmen. Hvorfor heter det vinterkåper når de er like kalde som en tynn t-shorte? Jeg så på klokken, og ble ikke akkurat varmere da jeg så at det var 10 minutter til bussen kom. Regnet pisket ned på meg, og det føltes som om jeg var med i en dårlig svart hvitt film. Nå sitter jeg jo hjemme, da. Det var jo ikke så forferdelig. Bare de 10 minuttene da jeg ventet på bussen, men resten av turen hjem gikk fint inne i den varme firhjuls trekkeren.
I dag ville jeg prøve noe nytt å spise, siden jeg er så lei av all maten jeg spiser med en gang jeg kommer hjem fra skolen. Chips, pizza, kylling, ja-you name it. Jeg tok meg en titt i skapet, og fant fram makaroni pakken. På baksiden sto det en oppskrivt på hvordan du lager makaroni og ost, som visstnok var kjempegod. Jeg tok sjangsen, og raspet ost til fingrene mine var røde av slitsomhet. Først blandet jeg makaronien med ostemixen, pluss en hel andre saker jeg også måtte stappe oppi, og lot det i ovnen i 25 minutter. Resultatet så ut som et egg i en micro (de som har prøvd det vet hva jeg snakker om), og jeg hadde lite lyst til å spise min første hjemmelagde middag. Overraskende nok smakte det fantastisk godt! Dette er garantert ikke siste gang jeg prøver meg på det.. Snart har jeg mitt eget talk show, og andre kvinner ser opp til meg for å lage makaroni og ost på en hverdag! EN HVERDAG!
Jeg hadde ingen anelse om hvor kald jeg skulle bli om fem minutter..
Hei!
Nå sitter jeg på skolen, og jeg kom over bloggen til June Sundet som hadde lagt ut noen bilder hun hadde tatt av meg på ukm. De var kjempefine, og anbefaler alle å ta seg en titt innom bloggen hennes for å se på bildene! Nå har jeg er spørsmål til alle dere som var på UKM på åndalsnes forrige helg; Har dere noen bilder, filmer eller lignende av meg? Ta kontakt på e-post, eller i kommentarfeltet! :)
Trykk på bildene for å komme direkte inn på bloggen til June.
Jeg datt omtrent rett ned, derfor bøyd kne og vridd ståfot.
Skoleåret 08/09 har jeg delt inn i tre deler. Den første delen varte fram til november, og det var den perioden da jeg jobbet som en Gud på skolen. Jeg gjorde lekser, leste til prøver og brilijerte i timene med mine muntlig kunnskaper. Fra november og fram til i dag har jeg tenkt på skole som en liten flue i taket. Jeg har ikke brydd meg så jævlig med andre ord. Det er ikke før nå jeg skjønner at jeg burde gå inn i den siste fasen av tiende klasse, der jeg må stå på som aldri før for å få gode karakterer på eksamen. I dag på skolen skal jeg være den Julia som nevnt i fase en, der jeg tenker på skolearbeidet mitt som om det var min egen mor.
To bad at pc'en min fremdeles ligger knust mellom 50 andre fucka pc'er fra Acer på et lager i Nordland, der de liksom skal repareres. Jeg tror de egentlig bare bruker to uker på å reparere den, kun slik at det skal virke overbevisende. Egentlig sender de deg jo bare en ny pc, for ingen har peil på hvordan de reparerer den i utgangspunktet.


For ti minutter siden var jeg så sulten at jeg holdt på å spy. Jeg hadde vært på trening i fire timer, og enargien min var to hakk under null på energistokken. Nå, ti minutter senere sitter jeg her å er så mett at jeg holder på å spy. All maten jeg kastet i meg var utrolig lite gjennomtenkt, og til neste gang har jeg lært at man aldri skal blande dagens kjøttkaker med vafler og syltetøy. Jepp, man lærer noe hver dag! I dag lærte altså jeg at å kaste i seg all maten man liker, ikke nødvendigvis smaker bra når de blir blandet sammen.. For øyeblikket vil jeg heller spise jødsel enn å presse i meg alt det der igjen.. Nå er jeg utrolig sliten, og skal snart gli inn i en av mine bedre silkepysjer. Grunnen til det er at rett etter skolen dro jeg på idrettens hus, der det var konkurranse. Jeg måtte være både dommer og gymnast. Ikke nok med det, fra Molde er det jo bare to dommeret. Egentlig må det være minst fire.. Løsningen var enkel, og vi tok på oss to dommergrupper hver. Det var omtrent umulig å gjøre det rettferdig, i og med at jeg ikke har fire øyne..
En stk gymnast. Stolt trener eller noe...
Mange stk. gymnaster, og en enda stoltere trener.
To stk dommere.
En stk blek tusseladd som har trosset vind og vær kun for å komme hjem til sin kjære mor.








Hei! Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Åndalsnes. Oppvisningen min i dag gikk helt ok, men jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre til tider. Dansen min var nok ikke helt innøvd enda! Uhelvigvis. Jeg må også dessverre si at jeg glemte kameraet mitt hjemme i Molde, så jeg har verken bilder eller film. Forhåpentligvis kommer ukm hjemmesidene til å legge ut de bildene de fikk ta, også satser jeg på at June tok noen bilder. I går møtte jeg da altså June. Hun er utrolig søt, og kjempekoselig! Vi bestemte oss for å se på mønstringen sammen. Da vi kom inn i lokalet var det stappfult, og jeg kunne ikke se en eneste ledig stol. Heldigvis hadde June speilrefleks kamera, så vi latet som vi var fotografer og erobret de tre stolene som var igjen merket med "reservert" lapper på. De tok vi diskre å knørvet sammen og la de under stolene.
I helgen har jeg lært utrolig mye om meg selv, merkelig nok. Hvor mye rg faktisk betyr for meg, er helt utrolig. Bare tanken på å legge sporten på hylla får meg til å få tårer i øynene. Jeg har også lært at å sove på skole absolutt ikke er min greie. Om jeg skulle ha ligget på det skitne urinfylte skolegolvet en gang til er jeg sikker på at jeg kommer til å spy. Kvalmt er det, og ufattelig uhygenisk. Beklager, men jeg hatet det mildt sagt. Heldigvis var det bare èn natt, og i kveld skal jeg sove i min egen gode, varme og rene seng.
Jeg syns foresten alle skal ta seg turen innom bloggen til June! www.junesundet.no. Hun har utrolig mange fine bilder, blandt annet av det hun kom videre med i mønstringen! :)
Dette var egentlig det nærmeste bildet jeg fant av meg som hadde noe med UKM framføringen min å gjøre. Jeg hadde ball, og skulle turne. Dere ser sammenhengen? Bildet her er tatt på kretsmesterskapet i Molde 2007.
Ofte får jeg kommentarer "oh, du har så perfekt liv!" Egentlig blir jeg litt irritert da dere skriver slikt, for jeg har virkelig ikke et perfekt liv. På en annen måte er det jo min feil at dere får 'det inntrykket'. Jeg forteller om ca. 1/100 av livet mitt her på bloggen. Som regel skriver jeg bare om de overfladiske tingene som klær, utseende og hvor jeg er til en hver tid. Kanskje jeg framstiller meg selv og livet mitt på en bedre måte enn det egentlig er? Jeg skriver sjeldent om følelser og mange av mine meninger. Det kan bli for personelig syns jeg, når hele Norge kan komme inn å se. Jeg sier ikke at jeg har et dårlig liv, for jeg er ganske fornøyd med hvordan ting har blitt. Mine bekymringer er som regel ikke større enn at jeg irriterer meg over at GoMorgen yoghurtene inneholder for mange rosiner, eller sokkene mine ikke ligger i par i undertøysskuffen.
Det er så mange som vil jeg skal skrive om mer personelige ting, hvordan jeg føler, og absolutt alt som skjer i livet mitt. Det kan jeg dessverre ikke gjøre! Dette er en blogg, og ikke en bestevenninne jeg kan si og dele alt med. Selvfølgelig kan jeg bli mer personelig, og skrive meningene mine om ting. Jeg vil jo ikke ha en blogg som baseres på kun overfladiske ting. Dere skjønner hva jeg mener? Noen ting må forbli en hemmelig og vet dere!
Hei og god formiddag!
Nå springer jeg egentlig bare rundt om i hele huset på jakt etter diverse saker og ting jeg må pakke med meg. Straks kommer treneren min KB og henter meg, og vi tar oss roadtripen inn til Åndalsnes. Jeg vet sånn ca. ingenting om opplegget der, kun at jeg skal opptre i morgen klokken 13.00. Hva skal vi gjøre i kveld? Om opplegget ikke er så alt for stramt skal jeg få med meg KB på premieren av 'en shopoholickers bekjennelser'. Om de har kino på Åndalsned i det hele tatt da. Noen som vet det?
I dag har jeg stresset mer enn nødvengig over alt og ingenting. I siste time på skolen rett før vi skulle avslutte dagen fant jeg ikke lommeboken min. Jeg vrengte vesken, men der var den ikke. Kanskje på datarommet? tenkte jeg, før jeg spurtet som en gal. Der var den ikke, og jeg sa til læreren min at jeg måtte dra nå, for å lete etter den forsvunnede lommeboken. Da alle hadde dratt kom jeg på at den lå i vesken alikevel, og problemet var løst. Jeg møtte læreren min i gangen, og forklarte han den gode nyheten, og la ved sitaten "jeg sa bare jeg hadde mistet den slik at jeg kunne dra tidligere fra skolen".


Nå har jeg nettopp kommet hjem fra trening. og jeg kan med hånden på hjertet si at det var den flaueste bussturen ever jeg måtte gå igjennom slik at jeg kom meg hjem. I og med at jeg var hjemme fra skolen i dag hadde jeg ikke på meg sminke. Pappa hadde stjelt bilen opp til Trondheim, så mamma kunne ikke hente meg. Da måtte jeg altså ta buss. I og med at jeg ikke hadde på meg sminke så jeg ut som et spøkelse, og de fleste ga meg rare blikk. Moldefolk er ikke vant til å se meg uten sminke, og det er med god grunn. Der sto jeg å ventet på en buss som kom hundre år for sent, og jeg er sikker på at over femti personer ga meg "hva faen" blikk. Ja, jeg er litt overfladisk av meg når det kommer til mitt eget utseende. Jeg liker ikke å stå midt i byen med håret i en topp, blek hud og treningsklær som ga meg en ekstra hvithets effekt.
På bussen ble det ikke stort mye bedre. Jeg trakk meg så langt ned i setet at man såvidt så toppen min stikke opp blandt alle folkene. Okei, gidder ikke syte mer. Til alle dere som lurer på om jeg kan legge ut en rg film av meg- jeg skal prøve å få noen til å filme meg i helgen på UKM! Her er i hvertfall noen bilder av meg i action.



Det er også mange som lurer på hvorfor jeg ikke har konkurrert i det siste i rg. Det er på grunn av at jeg har hatt noen mindre skader i rygg og knær slik at jeg har hatt veldig rolige treninger. Det nærmeste jeg har deltatt på konkurranser siden sommeren er en kretskonkurranse i Sykkylven, og UKM. Neste uke starter treningen min for fult igjen, og jeg gleder meg helt sinnsykt!













God kveld
I morgen klokken halv ni starter helvette på jord. Jeg snakker ikke om pøsregn, snegler eller en kvise på nesa som er på størrelse med Russland. Jeg snakker om mattetentamen. Matte i seg selv er helt ok, og jeg har ingenting i mot det. Det er disse såkalte "tentamens dagene" jeg har noe i mot. Da jeg må bruke en hel dag på å understreke 3'ern i matte på karakterarket, som ikke hadde forbedret seg om jeg så hadde dyppet hodet mitt i smarthetsvann. Dårlig sammenligning? Hva tror dere da folkens. Om jeg ikke kan finne på en morsom sammenligning engang så skal det jaggu meg mye til å gjennomføre en nogen lunde bra tentamen. I fjor fikk jeg akutt hodepine bare jeg så på oppgavene, og jeg ble hentet i helikopter som førte meg direkte til Rikshospitalet i Oslo. De fant ut at hver gang jeg leser settningen "mattetentamen" er det noe som krøller seg oppi hodet mitt, bokstavelig talt. Hjernebitene mine leker bestemor knute, og har ingen til å løse den opp igjen før tentamensdagen er over.
Uff, jeg vedder en tier på at en av grunnene til at det kommer til å gå så dårlig er holdningen min. Negativ holdning til de grader. Jeg vet på forhånd at jeg kommer til å stryke, derfor gidder jeg ikke tenke på den engang. Nå skal jeg ned for å ha en skikkelig yoga/matta time. Mattegudene skal kontaktes, og jeg skal psykes opp.














Nå ligger jeg på golvet og takker Gud for hans nåde, selvom jeg ikke er kristen. Dette har vært en forferdelig, men samtidig en "gøy" opplevelse.. Okei, la oss starte. Etter jeg hadde vært i byen en tur, bestemte jeg meg for å droppe inn på en frisørsalong å stripe håret. Der satt jeg til ca. halv ni, og da var jo kjøpesenteret stengt. Jeg måtte da gå ut en bakdør, som ledet til rottestrøket i Bergen. Jeg er sikker på at en av de bet meg! Æsj, nå må jeg ta stivkrampe sprøyta på nytt... Uansett, jeg sprang vekk derifta. Alene. Uten å vite hva hotellet het. Jeg hadde rotet meg vekk. Flott. Jeg løp og løp, da jeg plutselig ser en HORE. Okei, kanskje dette er et vanlig syn for dere i Oslo eller Bergen, men jeg som er fra en småby syns dette er sykt. Hun sto der å hadde orgasme. Det så i hvertfall slik ut på utrykket hennes.Æsj. Jeg løp videre, da jeg startet å gråte. Jeg ringte Eline, og hun var heldigvis til litt hjelp. Da jeg trodde alt var tapt og jeg skulle ende opp som en av de prostituerte på hjørnet; DER ser jeg hotellet. Jeg kjente en lykke invendig som ikke kan beskrives! Seriously.
Og btw; Omtrent alt håret mitt falt av etter frisørdamen hadde fønet det. Om jeg ikke hadde vært så sjenert hadde jeg nektet å betalt. Men men, jeg kan jo ikke klandre henne fordi jeg har slitt hår?
Slik ser jeg ut med 10 timers gammel sminke, hovne øyer og bleking i håret.




Da jeg startet å blogge i slutten av oktober var dette nettopp teksten jeg hadde på headeren. Et bilde fra en fest der jeg sender mitt mest bitchye blikk, med teksten "Julia- the girl you love to hate" under. Bloggen min handlet stort sett om hva jeg gjorde til en hver tid, hva jeg hadde på meg og festing. De negative kommentarene kom egentlig rimelig fort, og jeg må innrømme jeg tok litt på veg da jeg leste de. Jeg var intetanende om at folk faktisk fant bloggen min "interessang", og se på meg nå. Jeg ligger på 4. plass på blogg.no, og er kjempe overrasket og glad på en gang. Ofte får jeg kommentarer av personer som lurer på hvordan jeg klarer å holde bloggingen min gående selvom jeg får mange negative kommentarer. Mitt svar er; hva annet kan jeg forvente? Det er rundt 20 000 sidevisninger her hver dag, og jeg kan ikke forvente at alle skal like bloggen min. Noen er her fordi de syns jeg er et stygt nugattitryne, noen er her fordi de syns jeg driter meg loddrett ut, og noen er her fordi de faktisk liker bloggen min. Eller, det er det jeg velger å tro. Kanskje jeg er litt godtroende. Men hey, hvorfor rakke seg selv enda lenger ned?
Ute på gaten får jeg ofte blikk. Stygge blikk, overraskende blikk og smilende blikk. Her inne på bloggen deler jeg ca. 2% av livet mitt. Dere tror kanskje dere vet alt om meg, og har en oversikt over hvor jeg er til en hver til. Guess what? Yah don't. Vet dere for eksempel hvor jeg var for 2 timer siden? De som kommer fra Molde får ikke lov til å svare.
Det jeg prøvde å få fram i dette innlegget (eller, de første to linjene) er at man aldri skal gi opp om man virkelig liker noe. Jeg fant min ting i blogging, akkurat som jeg gjorde i turning. Det kommer alltid til å være hatere der ute som lever av å rakke ned på andre. Det er som et rusmiddel for dem, og de får et kick av å slenge dritt til andre. Allerede i dag har jeg funnet 2 blogger som har skrevet 'dritt' om meg. Har jeg sluttet å blogge fordi? Nei, fordi jeg har alltid mine kjære lesere som støtter meg. Akkurat som dere kanskje har vennene deres som støtter dere i fotballen eller lignende. Ikke gi opp uansett hva. Stå på folkens, og ikke la noen rakke ned på dere! Alle er ulike, og dere må akseptere dere selv før andre kan gjøre det :)
Tidligere i uken fikk jeg en e-post fra Nokia. De vil sponse meg med en mobil som jeg skal teste for de, senere skal jeg skrive om den på bloggen. Det hørtes veldig supert ut egentlig! Nå prøver jeg bare å bli vandt med den, siden det er touch screen og alt. Første inrtykket av den er igrunn ganske bra. Den er ikke for avansert, og den har gode høytalere.
There it is.
Jeg har også fått min første anmeldelse! Den var kanskje mer hetsing, men det var et par gode tips der inne også :) Om dere vil lese om meg som blir hengt ut kan dere gå på www.hundrings.blogg.no. Men hey! Jeg kan ikke forvente at alle liker bloggen min.

Dagen hvertfall jeg har gledet meg til-> norsk tentamen! Jeg liker jo å skrive, og i dag har jeg planer om å skrive en essay som blåser læreren av stolen, bokstavelig talt. Temaet vi har handler jo om valg, framtid og håp. Spekteret er stort for hva jeg kan skrive om, alt jeg venter på nå er å få oppgavene så jeg kan starte my magic work. Neida, jeg er ingen Fernando Torres i skriving. Det er ikke slik at jeg leker meg lett til en heidundranes stil.
Okei,nok snakk om tentamen. Selvom jeg gleder meg betyr det jo ikke at dere gir faen i mitt skolearbeid. For å snakke om noe helt mer interessant så kan jeg fortelle dere at jeg aldri har vært så sulten før. Aldri. Jeg er ikke bare sulten i magen, men i halsen, ørene og tærene. Ja, jeg kjenner meg faktisk helt tom på innsiden. Sært, men sant. Og i morgen drar jeg til Bergen! På fredag kveld skal vi på kino, spise middag ute og kose oss maksimalt. Lørdagen kommer til å gå bort til konkurranse, shopping og muligens være med kusinen min Malin på hennes kveldsaktiviteter.














Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en 'hard' treningsøkt på 3 timer. Det meste jeg gjorde var jo strengt talt å skrive skjema til gymnastene, og sitte på den late rompa mi med oreopakken kun 10 centimeter unna. En dag skal jeg dra til en forsker for å finne ut hva som egentlig befinner seg inne i disse avhengihets skapende kjeksene. Om jeg ikke tar helt hundre prosent feil og er langt på blåbærtur så er det vel egentlig bare nikotin med sjokoladesmak. Hadde det ikke vært for at jeg ligger i fosterstilling uten sminke i senga mi nå hadde jeg nok dratt straka vegen ned på Coop for å kjøpe meg enda en pake med disse godbitene. Heldigvis for min egen helse er jeg utslitt, og orker ikke det. Nå skal jeg faktisk skrive ferdig romananalysen min som jeg ikke ble ferdig med i går pga. mystiske dataproblemer. Eller, de er ikke så mystiske nå lenger. Alle vet jo hvem som svikta meg i dag tidlig! Maks argus. En vakker dag da jeg har fått ny data skal jeg personelig rive frøken Acer i tusen biter for så å spise deler av den kun for gledens skyld. En dominerende makt som tilsier at jeg er sjefen her, og slikt skjer om du kødder meg datagale Julia!
Nå må jeg fortsette med mitt forferdelige morsomme arbeid. Hvem vil vel ikke skrive en romananalyse på 10 siden om mannen som elsket Yngve. Knall harry bok btw.


Nå holder jeg på å kaste den jævla dataen min ut vinduet. Den er ikke et år engang, og allerede nå har den funnet ut at å dø fra meg hadde vært den beste ideen. Jepp, akkurat i dag hadde vært en fin dag tenkte min stygge Acer data. Akkurat den dagen Julia har engelsk tentamen og er ytterst avhengi av deg. Hva tenkte du Julia skulle gjøre da, stygge data? At hun skulle skrive tentamen for hånd? Vell, da må hun le og si `ikke faen'.
Jeg har ikke skrevet en ting med penn og papir siden konfirmasjonen min i fjor, da jeg oppdaget gleden med min bærbare pc. Jeg satt dag og natt. Ingen programmer trengte å kjøre, så lenge jeg opplevde gleden ved å ha dataen på fanget. Joda, gode minner folkens.. Det var før i tiden, for nå tåler jeg ikke trynet på den lille mister Acer her. Igjen; hvordan kunne den streike på sin bestevenn dagen før tentamen, siste året på ungdomskolen? Det er vel ikke sikkert jeg rekker å publisere detter innlegget heller, så om dere ser det kan dere vite at han var litt snill med meg før batteriet røk ut.




Hei på dere.
Nå ligger jeg i senga til Ida å blogger. Hun sitter ved min side og er på msn. Snakk om max asosial? Neida. Kvelden i går var kjempekoselig, selvom vi følte oss alt for edru til tider. Vi hadde absolutt ingen planer om å drikke heller, men alle de fulle folkene rundt oss ga oss den feelingen om dere skjønner. De danset overalt. På dansegulvet, scenen, trappen og verandaen. Ida og jeg sto som regel bare å så på. Det var forresten kjempegøy at folk kom å sa de likte bloggen min! :) Selvom det var mest gutter,vel og merke.

Ida ville ikke bli med på bildet. Uansett. I løpet av kvelden begynte vi å skjønne at de som dansen var nokså på'en, så de hadde jo ikke merket forskjellen om vi kom å shaka assen i ti minutter. Så det gjorde vi, og vi sang for full hals av crazy loop's mmm mama!




Som dere sikkert vet skulle jeg endre om kostholdet mitt og starte på et nytt og sunnere liv. Mamma kjøpte inn massivt med fullkornsblandinger, d-vitaminer og wasa knekkebrød. I dag var planen å starte dagen på best mulig måte, og spise kellogs K. Det er en frokostblanding som er proppet med fullkorn og gir deg energi i mange timer. Dette høres jo helt supert ut, er dere ikke enig? Greia er at det smaker som tørt gress med syltetøy. Man må tygge i flere timer før det har blitt nogen lunde svelgbart. Jeg tok to store skjeer, før jeg la ballen død. No way at jeg skal presse i meg en stor skål med hestefor en gang om dagen! Jeg må finne meg en annen frokostblanding som er spisbart. Har dere noen å anbefale? Og nei, jeg tar ikke imot forslag som chokopuffs osv.
Nå skal jeg til byen en tur og møte noen venninner, shoppe inn litt og ta meg en stor softis på cafè. Været i Molde er nydelig i dag! Ikke en sky på himmelen er å se. Veldig klisjè settning, men fy så fint vær det er i dag! Kort sagt. I kveld skal jeg på andre siden av Moldefjorden til ei venninne. Det blir kjempe koselig. Got to go, enjoy your day!









Enda et innlegg om unge mødre. Jeg syns det rett og slett er patetisk av dere som framstiller dere selv som komplette idioter. Jeg snakker om dere som kommenterer "jeg fikk barn da jeg var 15, og vi har aldri hatt det bedre".. Det er utrolig hyggelig å høre,selvfølgelig at livet deres ser ut til å funke! MEN det var ikke det jeg hintet til i innleggene under. Jeg skrev, og jeg siterer "Jenter helt ned til 13 år satt der å fortalte når de hadde sex første gang, og hvorfor de ville bli gravid. 13 ÅR?!-Det er ikke annet enn utrolig egoistisk å i det hele tatt la tanken "i kveld skal jeg ha sex, og i morgen er jeg gravid! mitt helt eget barn!!!JAA" gå igjennom hodet ditt."
Om dere ikke kunne lese så skriver jeg om de som vil ha en baby for da kan de ha noen og kose med. Jeg snakker om de som vil ha unge pga. babyshowrene og gavene. Jeg snakker IKKE om unge mødre som fikk unger da de var 15 år. Det er helt urelevant av dere å beskylde meg for ting jeg aldri har sagt! Nå må dere lese teksten før dere kommenterer til meg folkens.. Har jeg noen sinne sagt at en jente på 16 som har kjæreste og går på skole aldri kan få en unge? Nei for faen. Har jeg sagt de på 15 år med kjæreste og går på skole ikke kan få unge? NEI. Jeg snakker om de jentene som gir lang faen i hvem faren er, så lenge hun kan få en baby så fort som mulig. Spar meg for de usaklige kommentarene, og beskyld meg heller for å kritisere de egoistiske drittungene som kun tenker på seg selv og gavene barnet bringer med seg.
Takk for meg, og les teksten min skikkelig neste gang du føler for å kommentere. OG en siste ting; jeg står på mitt, og sier med hånden på hjertet at 13 åringer ikke egner seg som mor, no matter what.

Nå har jeg nettopp sett på Tyra show, og dagens tema var personer som ble gravid i tenårene. Jenter helt ned til 13 år satt der å fortalte når de hadde sex første gang, og hvorfor de ville bli gravid. 13 ÅR?! Da går du i 7. klasse om man skal regne i Norsk tid. Hvordan i allverden kan jenter som ikke har kommet seg opp i seksual lavalder engang sitte der å snakke om hvor mye de ønsker seg et lite barn? Jeg skjønner at modenheten er forskjellig fra person til person, men faen heller! 13 år. Du er jo bare barnet selv enda. Hvordan liv tror dere barnet til en 13 år gammel jente kommer til å få? Det vil jo bli oppdratt av ei jente som såvidt har lært seg å gå selv, for ikke snakke om å stå på egne bein!
Jeg kjenner jeg blir sint, rastløs og faktisk litt kvalm. Ungdomstiden din skal du jo bruke på å utforste ting, og finne ut hvem du selv er. Når du har slått deg til ro med mannen du elsker, og har økonomien på plass kan dere starte samtalen om babyseng og om rommet skal være blått eller rosa, ikke et sekund før. Det er ikke annet enn utrolig egoistisk å i det hele tatt la tanken "i kveld skal jeg ha sex, og i morgen er jeg gravid! mitt helt eget barn!!!JAA" gå igjennom hodet ditt. Jeg snakker ikke om å drømme seg vekk til framtiden, poenget mitt er at de som gjennomfører barnedrømmen før de har fylt 16 år er rett dumme og egoistiske. De som har planer om å kommentere at noen kanskje er klar for barn tidlig, kan bare glemme det. Ingen er klar for sin egen baby i en alder av 13-15 år! Det som kommer til å skje til slutt er at barnet blir tatt hånd om av noen andre, eller at barnevernet kommer inn i bildet. Pent liv for ungen, virkelig!









I dag skal jeg på ski! Denne gangen har jeg lagt langrenn på hylla, og skal prøve meg på twintip. Eller, jeg skal ta skiheisen opp til varmestua å sette meg der for å spise oreo og drikke kakao hele dagen. Noen liker kanskje å kjøre ski eller snowboard en hel dag, jeg foretrekker som nevnt over her å spise oreo! Det hadde vært litt kult å oppfunnet en egen sport. Oreospising eller oreoball. Der utøverne bruker kjeksene som ball osv. OK, nå irriterer jeg meg selv kraftig her. Jeg lover at dette er det siste innlegget jeg skriver som inneholder ordet `oreo` mer enn fire ganger. Kors på halsen-ti kniver i hjertet osv. Nei, dette er ikke en drapstrussel til meg selv.
Jeg fikk btw en veldig hyggelig lesermail i sta! Hun hadde også en salgsblogg, så det blir dagens blogganbefaling. Sjekk ut salgsbloggeen til Hanne Marie her.










Nå sitter jeg på skolen å har nettopp skrevet to a4 siden på dataen om fossile brennstoff og global oppvarming. Wow, så mye liksom. Jeg finner det faktisk veldig interessant! Hva vil skje med tempraturen om 10 år? Lever vi i harmoni med pingviner og isbjørner? Kun tiden vil vise, men jeg hadde ikke sagt nei-takk til å ha en pingvin som kjeledyr. Eller kanskje vi lever med en vannoverflate på 100 meter lenger opp, og vi må kjøre båt når vi skal på skolen? Da skal jeg nok engang tømme sparekontoen min å invistere i en yatch med seter laget av ekte silke. So dilicious! Den vel omtalte oreomaskinen min skal også lages. Da tjener jeg meg rik, for jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste oreoelskeren i verden. Jeg har hørt at det er yndlingskjeksen til Adam Sandler. Kanskje jeg skal ta meg en telefon å ordne meg en avtale med han? Okei, tilbake til jorden og global oppvarming Julia. Nå skal jeg lese om seler som ligger strandet og folk som ikke overlever da de skal på "søndagstur" over sydpolen. Heldigvis har jeg herr minioreo ved min side som gir meg ekstra farger i hverdagen!
Men det hadde vært kult, right?


Søndager er den dagen jeg ligger på den feite rompa mi så lenge jeg kan, og ingenting kan dra meg opp av senga hvis ikke det starter på G og slutter på odteri. Jeg pleier å ligge å la mosen ta over kroppen min før jeg tar meg en dusj på slutten av dagen og drar på burgerking og spiser 7 000 kalorier fet chips. Nå snakker jeg selvfølgelig om gamle Julia. I dag har jeg feiret bursdag, vært hos bestevenninna og til og me tatt sol! Skal si jeg får utnytta dagen dere. Jeg har også gått meg en tur. Der gikk jeg som en 40 år gammel alenemor med musikken på øret og treningsdressen på plass da jeg plutselig tråkker over og detter ned på knær i det en bil fult med gutter kjører forbi. Så der ligger jeg altså, på fortauet som en skadd amøbe og lager stygge grimaser fordi det gjør så vondt. Guttene kjører videre med så høy latter at hele Møre og Romsdal kunne ha hørt det, og jeg fortsetter turen min med røde kinn..
Min lillebror Adrian har blitt fjortiss, og det merkes på humøret hans. Smelling av dører, banning og "hold kjeft da,Julia!" er noe jeg må vende meg til.. Neida, jeg skal ikke henge deg ut her lill'bro! Gratulerer med fjortenårs dagen, søster er glad i deg <3 10hi.
Nå kommer straks hele familien hit og skal spise kaker, drikke kaffe og gi meg og bror penger! Jippi. Det trenger jeg virkelig, for neste helg drar jeg til Bergen! Hvem av leserne mine bor i bergen? Har dere noen butikker å anbefale? Jeg vet jeg kommer til å få mange spm. om hvor jeg skal bo da jeg er der, og jeg skal bo på et hotell i sentrum. Husker ikke hva det heter.. Nå må jeg løpe for å høre på gamle tanter snakke om hvor ung de egentlig er, bestefar som forteller om krigen og hvor langt bestemor har kommet i strikkagenseren min. Hade!
3 stk brødre. Adrian til høyre
Nå har det kommet en ny generasjon med kommentarer som jeg rett og slett ikke kan fordra. Jeg snakker om de som skriver "fin blogg,sjekk ut min". Jeg snakker om de som skriver GRATIS KLÆR, også en link til en random nettside. Ja, jeg snakker om de som tror kommentarfeltet er et annonsørtilbud der de kan skrive om gratisklær,pointshop og gratissminke. Du har en blogg, greit nok. Du vil at folk skal besøke bloggen din. Igjen, helt greit. Du skriver en liten setning om noen har søt blogg, før du skrur på caps look og forteller hvilke fantastiske premier de kan vinne på din blogg. Det kalles spamming, og er ikke greit.
Dere tror kanskje dere har gjort en bra deal nå, og at alle føler de må sjekke ut din blogg pga. den fantastiske konkurransen. Der tar du feil. De fleste syns det er like irriterende som en flue på øyelokket. Det er ikke meningen å gå i personangrep her, for dere vet selv hvem dere er. Så gjør oss alle en tjeneste å bruk nettby eller facebook som deres reklamebyrå. Takk for meg.
Slutt å spam,hvis ikke får dere et kyss på kinnet!



