Julia Nyland Ørsahl

Jeg våkner av at jeg hoster som en gal. Mens jeg sitter i sengen ser jeg meg forvirret rundt på soverommet og lurer på hvordan i helvete jeg skal komme meg på bik bok. Etter noen få minutter var både hosteanfallet og forvirringen borte. Alt var en drøm, og det lå ikke klær strødd over hele butikken som jeg måtte komme å rydde opp. Deilig. Jeg la meg til å sove igjen. Noen timer senere ringer klokka. Jeg reiser meg på nytt opp i sengen, og hoster i en god stund før jeg reiser meg opp.

Jeg går ut på stua, og kjenner at gulvet er like kaldt som glattisen selv. Det samme på badet. Jeg hopper i dusjen og står der i en god halvtime, helt til jeg har mannet meg opp igjen til å sette mine bare ben på det kalde golvet. Jeg piler igjennom leiligheten og tilbake til soverommet, der jeg slenger på meg de tykkeste klærene jeg har i skapet. Utenfor pisker regner, så kreativiteten min forran dagens outfit var ikke særlig stor. Hallo hettegenser og regnjakke.

Det har nå gått opp for meg. Det har blitt høst, og kalde morgengulv er noe jeg må vende meg til. Jeg liker det ikke.

Jeg får håpe at gode minner holder meg varm utover vinteren også. Disse bildene har jeg delt med dere utallige ganger, men siden det var en av mine kosligste kvelder på lenge får dere bare holde ut. Ingenting slår en ordentlig fest med vennegjengen.