Julia Nyland Ørsahl

Det er morsomt hvordan ting forandrer seg i løpet av korte tidsperioder. Jeg føler det som om det var i går jeg og Lars ble provosert av rektor i avisa, og da jeg og Eline tilbrakte hver bidige kveld hjemme hos Eirik med film eller tv serier. Vennskap som går ut, romanser som aldri var ment til å vare, fjortisfester der alle klinte med alle og spontane turer rundt omkring i hele Norge har formet livet mitt og gjort meg til den personen er nå.

Spenningen å snike seg bak foreldrene rygg da vi sa vi dro på vennekvelder, når vi egentlig dro på fester med gutter langt over vår alder er ikke der lenger. Hele denne spenningen at vi gjorde noe vi ikke fikk lov til er borte. Selv om det bare er ett år siden har vi gått fra å være noen rampete ungdomskole elever til å bli noen fjortiser på videregående i stedet. Ting forandrer seg, mennesker generelt forandrer seg. Minnene fra året før virker så fjerne, men de er likevel så nært. Jeg savner mange, men jeg kunne ikke bedd om et bedre liv enn det jeg har nå.

Noen ting kommer aldri til å forandre seg. Jeg og Lars ligger fremdeles i fosterstilling i senga, spiser brownies og ser på sex and the city akkurat som vi gjorde for 12 måneder siden. Noen vennskap løper aldri ut, og Lars er bare en av mange av de jeg er så heldig å kunne kalle mine beste venner.