Julia Nyland Ørsahl

Shit happens, og det gjør det med absolutt alle. Det er ikke å legge skjul på, vi legger større vekt på det som er negativt i livene våres enn det som er positivt. Jeg tok meg selv nettopp i å sitte å google "triste sanger" fordi jeg ville føle meg mer dritt. Da begynte jeg å reflektere litt, og begynte å le etterpå. Det er jo latterlig! Nå snakker jeg selvfølgelig om de litt mindre knekkene i livet, og ikke de virkelig store.

Hvorfor jeg er deppa i dag vet jeg ikke, sikkert fordi alt er litt...fucka? Det er litt fucka. Fra nå av skal ikke litt få meg til å være emo! Vi lever bare èn gang, det gjelder å gripe dagen for det den er verdt og bruke tiden vår på ting vi virkelig ønsker. Man må komme seg videre i livet, om så kjæresten man har vært sammen med i tre år har slått opp eller at man har mistet kontakten med sin beste venninne. Uansett hvor høyt man ønsker det kan man ikke spole tilbake tiden. Og det som er så flott, er at vi har den beste minnepinnen i verden (som mattelæreren min sier), vi har HJERNEN! Der blir alle minner (i edru tilstand,vel og merke) lagret. De kan vi tenke tilbake på når som helst og hvor som helst.

Det er mange ting i livet mitt jeg ikke er helt fornøyd med, men det betyr ikke at jeg kommer til å sutre over alt som ikke stemmer helt. Når man har så masse positivt rundt seg, hvorfor gjøre det da? I love my life, og det skal jeg gjøre uansett om jeg har kjærlighetsorg som faen eller sitter med gips fra halsen ned til tåballene.