Julia Nyland Ørsahl

Noe har skjedd med halsen min. Det går ikke ti sekunder mellom hver gang før jeg igjen starter et kronisk hosteanfall som ikke gir seg før tarmene mine er presset godt opp i halsen. Seriøst, jeg kjenner ettersmaket av drinkene jeg drakk i syden for over EN uke siden! Jeg hadde skjønt det om jeg hadde lugget for døden i forrige uke, for da var det jo party hver eneste kveld. Men nå? Greit, gradstokken peker så langt ned mot sør at den snart på legge til et par ekstra minustall, men jeg har faktisk bare gått ute på vei til bussen og hjem igjen. GODT innpakket i både ullgensere,jakker,uggs og boblebukser... Okei kanskje ikke boblebukser.

Håper denne hosten gir seg snart, for i kveld blir det kosekveld hos Andreas! Da må jeg ta bussen heeeelt  ut til Moldes østkant, altså Hjelset. Merkelig nok har Andreas et stort og dødsfint hus, til tross for at østkant ofte assosioeres med nedslitte blokker som ikke har fått ny maling det siste årtusenet. Det sier meg bare at finnes vel unntak for alt!

Nå må jeg løpe ned for å rekke alt jeg skal før det blir trening. Ha en fin fredag blogglesere!


Grunnen til at jeg ikke har hals på dette bildet, er fordi den er hostet vekk.