er du lykkelig?
Jeg vil starte dette innlegget med å sette meg selv litt i bås, jeg har nemlig funnet en ny livstilstand. Emofil. Hodet mitt er full og spørsmål. Spørsmål om hvordan jeg skal leve for å bli så lykkelig som mulig. For det er jo det livet handler om, ikke sant? Å gjøre ting som gjør deg lykkelig. Noen velger å leve livet som en kjernefamilie, mens andre liker å kaste på seg limegrønne badedrakter og strutte rundt som underholdning for oss hjemme oppå et gigastort badedyr i middelhavet som Hilde på charterfeber. Det er vel ikke feil det? Om man så føler livet har mening kan man gjøre stortsett hva som helst. Oppskriften på lykke er ikke nødvendigvis å gifte seg, tjene godt med penger å leve i et stort hus på Frogner med gartner og hushjelp fra Mexico.
Så hva vil jeg gjøre? Jeg føler meg som en liten udressert valp som venter på at noen skal peke ut riktig retning i livet for meg. Og nå må jeg være såpass frekk å stjele en sitat fra Madeleine Halm sin blogg; "man kommer ingen steder i livet ved å sitte på fleskerompa og tro at alt faller i hendene dine!". Den reddet virkelig dagen min. For det er jeg som må forme mitt eget liv, selv om jeg føler meg som en forvirra unge på det punktet.
Alder har ingenting å si. 16 år eller ikke, tankene i hodet kan man ingenting for. Jeg føler meg som de fleste som nettopp har fullført videregående skole og er klar for videre studier, at jeg har gjort mitt i denne byen, og nå er det på tide å kaste seg ut på nye eventyr. Vi er alle forskjellig, noen nøyer seg med å bo hos mor og far til skolegangen er ferdig og de er godt voksne. De er lykkelige med det. Min tid er liksom litt over der, og jeg akter å gjøre noe med det! Forme mitt eget liv etter mine egne ønsker, slik at jeg blir lykkelig.
Sosialt akseptert eller ikke. Man blir aldri lykkelig av å leve etter samfunnets oppfatning på det normale liv. Alle burde få velge selv hva man vil. Man lever bare en gang, og livet er for kort til å bli styrt rundt som små radiobrikker. Jeg ønsker å leve livet fullt ut, og kommer til gjøre akkurat det jeg vil for å bli lykkelig!
Ta skrittet ut av boksen, lev livet slik som det burde være. DITT liv. Gjør det DU vil.
Så hva vil jeg gjøre? Jeg føler meg som en liten udressert valp som venter på at noen skal peke ut riktig retning i livet for meg. Og nå må jeg være såpass frekk å stjele en sitat fra Madeleine Halm sin blogg; "man kommer ingen steder i livet ved å sitte på fleskerompa og tro at alt faller i hendene dine!". Den reddet virkelig dagen min. For det er jeg som må forme mitt eget liv, selv om jeg føler meg som en forvirra unge på det punktet.
Alder har ingenting å si. 16 år eller ikke, tankene i hodet kan man ingenting for. Jeg føler meg som de fleste som nettopp har fullført videregående skole og er klar for videre studier, at jeg har gjort mitt i denne byen, og nå er det på tide å kaste seg ut på nye eventyr. Vi er alle forskjellig, noen nøyer seg med å bo hos mor og far til skolegangen er ferdig og de er godt voksne. De er lykkelige med det. Min tid er liksom litt over der, og jeg akter å gjøre noe med det! Forme mitt eget liv etter mine egne ønsker, slik at jeg blir lykkelig.
Sosialt akseptert eller ikke. Man blir aldri lykkelig av å leve etter samfunnets oppfatning på det normale liv. Alle burde få velge selv hva man vil. Man lever bare en gang, og livet er for kort til å bli styrt rundt som små radiobrikker. Jeg ønsker å leve livet fullt ut, og kommer til gjøre akkurat det jeg vil for å bli lykkelig!
Ta skrittet ut av boksen, lev livet slik som det burde være. DITT liv. Gjør det DU vil.
- Don't care about all the pain in front of me
cause i'm just trying to be happy
cause i'm just trying to be happy





04.jan.2010 kl.21:49
04.jan.2010 kl.21:52
04.jan.2010 kl.21:55
Gjør det du vil nå Julia, er nå man trenger å lære hvordan man selv er lykkelig. Å det som gjør deg lykkelig og glad, kan jeg love deg at ikke alle andre synes er nå kult. Handler stort sett om å gjøre det du vil ;)
04.jan.2010 kl.21:57
04.jan.2010 kl.21:59
04.jan.2010 kl.22:00
04.jan.2010 kl.22:05
04.jan.2010 kl.22:08
04.jan.2010 kl.22:16
Det er bare å gripe tak i livet, gjør det du vil og ikke gro fast!
04.jan.2010 kl.22:18
04.jan.2010 kl.22:18
04.jan.2010 kl.22:19
04.jan.2010 kl.22:20
04.jan.2010 kl.22:25
04.jan.2010 kl.22:25
04.jan.2010 kl.22:26
04.jan.2010 kl.22:28
04.jan.2010 kl.22:34
Du har så rett i det du sier. Mange tenker på et pungt det samme som deg, men så blir de ferdig med utdaningen sin, begynner og jobbe og bare blir der. Man må komme seg ut og gjøre det selv istede for og vente for at det skal komme til seg. For vis man venter for lenge er alt plutselig over. Og da kan man tenke på alt som man har gått glipp av. Så du burde leve livet mens du enno har det.
Personer burde aldri gi opp drømmene sine, for en dag blir de sanne. : )
ps. Bloggen din ruuuuuler !
04.jan.2010 kl.22:39
04.jan.2010 kl.22:41
Det får meg til å lure på en ting når du snakker om ''det normale liv''. Vil du har barn når du blir eldre eller hva tenker du om den saken?
04.jan.2010 kl.22:50
04.jan.2010 kl.22:56
04.jan.2010 kl.23:01
04.jan.2010 kl.23:07
The more you chase it, the more it will elude you..But if you turn your attention to other things, it will come and sit softly on your shoulder!
04.jan.2010 kl.23:10
04.jan.2010 kl.23:11
04.jan.2010 kl.23:19
Du skriver utrolig bra :)
04.jan.2010 kl.23:26
04.jan.2010 kl.23:26
04.jan.2010 kl.23:28
04.jan.2010 kl.23:30
04.jan.2010 kl.23:50
05.jan.2010 kl.00:09
05.jan.2010 kl.00:13
05.jan.2010 kl.00:24
Er nå man må velge hva og hvem man skal være resten av livet.
Selv vil jeg ikke velge helt enda, jeg vil leve litt først, oppleve, utforske og feile. Tror at vis jeg får gjort alt jeg vil nå, så er det lettere og slå seg til ro når jeg blir eldre.
skrev nettop et innlegg om hva jeg skal gjøre, ta deg en tur innom og si hva du mener:D
05.jan.2010 kl.00:25
05.jan.2010 kl.00:36
05.jan.2010 kl.00:39
Og dette er noe vi mennesker må tenke over.
Vi må slutte og beskymre oss, og ikke tenkte på alt som kan gå
galt. Vi lever en gang, så gjør noe med det nå!:D
Stå på julia er sjokert her
05.jan.2010 kl.00:58
Men selv om DU blir lykkelig, så er det ikke sikkert familien blir så glad for det.
Jeg har en søsken flokk på samme str som din. Jeg er like gammel som adrian og er minst i familien. For noen år siden flyttet store søster ut for å oppleve verden og lære seg kinesisk av alle ting... (og tro meg, hun er lykkelig når hun ikke har feiret jul med familien fordi hun heller ville feire jul i kina fjerde år på rad.) Jeg var ikke gammel nok til å bry meg så mye om jeg savnet henne. Årene gikk og etterhvert flyttet både bror en og to ut i millitæret. Selv om jeg ser brødrene mine så lite som flere ukers mellomrom og søss en gang i året er de verdens BESTE og jeg merker at jeg har savnet å ha dem hjemme etter så lenge!
Jeg vet ikke hvor intressant du syns det var å lese min "historie" så jeg stopper her. Ville bare si at du har tre skjønne lillebrødre som kanskje er pain in the ass nå, men tror neppe de kommer til å slutte å savne deg når du har flyttet ut.
Uansett hva du velger å gjøre og hvor du velger å dra, kommer du helt sikkert til å lykkes til slutt. Du virker som en utrolig søt og hyggelig jente og ikke minst utadvent! Noe som gjør at du blir kjent med mange forskjellige type folk som sikkert er en opplevelse i seg selv kan jeg tenke meg.
Lykke til og håper virkelig du blir lykkelig hvor enn i verden du skulle ende opp.
05.jan.2010 kl.01:45
05.jan.2010 kl.03:56
05.jan.2010 kl.06:25
Besøk meg gjerne på www.kinebe.blogg.no :)
05.jan.2010 kl.07:32
05.jan.2010 kl.09:56
05.jan.2010 kl.10:44
jeg er bare fjorten år, men prøver så hardt jeg kan og gjøre leksene mine og få gode karakterer, men det er ikke alltid så lett. grunnen til jobbingen med lekser er at jeg vil ha det JEG føler og synes virker som ett perfekt liv: jobbe som interiørarkitekt eller bli skuespiller og tjene godt med penger og kunne unne meg det jeg har lyst på.
uansett hva du velger, så er det perfekt for deg.
elsker bloggen din julia!!
05.jan.2010 kl.12:18
Fin blogg også:)
05.jan.2010 kl.12:42
05.jan.2010 kl.12:59
Er du interessert i Trening og Ernæring kan du jo titte på min også? :)
www.personaltrainer.blogg.no :) :)
05.jan.2010 kl.13:05
05.jan.2010 kl.13:20
05.jan.2010 kl.13:46
05.jan.2010 kl.14:37
Jeg hater mitt A4-liv. Jeg gjør det samme HVER DAG. Nesten.
Jeg er på skolen, går hjem, gjør lekser, sitter på pcn, ser på TV, er litt med venner. Også legger jeg meg.
MEN UANSETT. Jeg ER lykkelig.
Jeg vil si at lykke er de gangene du faktisk gjør noe spesielt, når du møter nye mennesker, når du VET at noen er glad i deg, når du hører favorittmusikken din..
Jeg veit også at mange tenker akkurat samme som meg og deg, men det er fint å høre, i dette tilfellet lese, om det. Takk :)
05.jan.2010 kl.14:39
elsker bloggen din!
05.jan.2010 kl.15:31
ta en titt da :D
05.jan.2010 kl.15:41
05.jan.2010 kl.15:44
jeg så deg i portorico to dager, også lurer jeg på om du hadde blitt glad om jeg hadde hilst på deg, tatt et bilde eller noe. bbare svar på dette inlegge ? :p
05.jan.2010 kl.15:54
05.jan.2010 kl.16:00
05.jan.2010 kl.16:25
05.jan.2010 kl.16:34
05.jan.2010 kl.16:44
05.jan.2010 kl.16:47
05.jan.2010 kl.16:47
05.jan.2010 kl.16:52
05.jan.2010 kl.16:54
Jeg var i USA i sommer. Der møtte jeg verdens skjønneste gutt. Det var litt pinlig og alt sånt og vi danset. Helt siden sommeren har jeg vært på hans face-profil for å se på bildene og hvordan de har det i USA. Jeg tenker på han vær dag. Og ikke minst at han er den eneste gutten jeg har vært skikkelig forelsket i. Men det er liksom ikke bare d. Jeg lenkter etter et annet liv, et liv som vil gjøre meg lykkelig. Et liv der jeg kan være meg selv fult ut.
Jeg har gode karakterer, en perfeksjonist som får det jeg vil til, vil sansynelig komme inn på skolen jeg ønsker, jeg har gode venner og er kanskje pittelitt bortskjemt siden jeg er enebarn, men jeg er ikke lykkelig for det om. Jeg vil vekk. Vekk fra denne byen, kanskje til og med dette landet. Jeg tror at hvis jeg får en ny start kan jeg komme til å bli lykkelig. Alt har liksom skjert seg.
Hva skal jeg gjøre? :')
05.jan.2010 kl.17:02
jeg er så enig i hva du tenker, du gir meg inspirasjon, Julia!
du og din blogg er så sinnsykt geniale :D
05.jan.2010 kl.17:12
Dette har ingenting med saken å gjøre, men jeg vet at du inspirerer mange personer, både gutter og jenter, unge og eldre. Så jeg lurte på om du kunne skrive minst et innlegg som er imot dyreplageri. Det er en forferdelig sak som vi alle vet så alt for lite om.
Den filmen her: http://www.stopanimaltests.com/animalTesting101.asp
er bare en bitteliten sak i forhold til alle de store, forferdelige som vi ikke vet om.
Håper du tenker over spørsmålet mitt og vurderer å skive et innlegg om det. På forhånd:
Tusen takk.
05.jan.2010 kl.17:16
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
KAN DU LAGE SMINKEVIDEO??? SÅ LENGE SIA SIST!
05.jan.2010 kl.17:43
05.jan.2010 kl.17:51
05.jan.2010 kl.18:01
05.jan.2010 kl.18:16
05.jan.2010 kl.18:17
05.jan.2010 kl.18:17
05.jan.2010 kl.18:32
05.jan.2010 kl.18:33
05.jan.2010 kl.18:55
05.jan.2010 kl.19:07
05.jan.2010 kl.20:04
05.jan.2010 kl.20:26
05.jan.2010 kl.20:44
05.jan.2010 kl.20:47
05.jan.2010 kl.21:24
05.jan.2010 kl.23:08
06.jan.2010 kl.02:20
06.jan.2010 kl.23:29
Jeg har lyst å gjøre akkurat som du skriver. Være lykkelig, gjøre det jeg vil. Men jeg stopper på mange måter meg selv. For noen år siden gjorde jeg noe bare for meg selv. Jeg reiste rundt i verden i 6 måneder. Jeg har aldri vært så lykkelig! Jeg hadde drømt om å reise slik hele livet, og når jeg endelig tok mot til meg å gjorde det, beste jeg noengang har gjort!!
Måten jeg stopper meg selv på nå gjelder for det meste andre. Jeg putter alle andre foran meg og mine behov. Jeg mener ikke det er lurt å alltid sette seg selv foran andre, men av og til er det nødvendig. Og av og til er det nødvendig å fortelle noen hvordan du har det for å få en bekreftelse en eller annen vei..
Tusen takk for et helt fantastisk innlegg Julia. Håper du leser denne kommentaren. Du inspirerer stort og skriver ufattelig bra. Stå på