Julia Nyland Ørsahl

Jeg er veldig usikker på hvilke signaler jeg har sendt ut til dere om hvordan jeg virkelig er, så jeg tenkte å skrive et innlegg om..... meg. Haha.


Jeg ble født i Oslo 23. februar i 1993 på aker sykehus. Da bodde jeg i en leilighet på grefsen sammen med mamma og pappa, helt til lillebroren min Adrian kom to år senere. Favorittprogrammet mitt var mummitrollet og jeg var som forhekset da jeg så på det. Helt fra fødselen av har jeg vært en jente med mye temperament, noe jeg fremdeles er. I 6. klasse ble jeg testet for ADHD, nettopp fordi jeg hadde en sykt kort lunte. Jeg hadde det altså ikke. Vi flyttet til Molde da jeg var fem år, og har bodd her siden. Mamma og pappa er skilt, og jeg bor store deler hos mamma, men er også hos pappa fra tid til annen. Jeg har null tålmodighet, og om jeg ikke ser hensikten i ting jeg må gjøre så gjør jeg det som regel ikke heller. Det er en dårlig egenskap, hvertfall når det kommer til skolearbeid. Jeg har også prøvd veldig mange sporter, og fant liksom aldri den jeg elsket. Helt til jeg startet med rytmisk gymnastikk, som jeg elsket fra dag èn! Nå har jeg lagt turnkarrieren på hylla, men trener små jenter, noe jeg forsåvidt også elsker.

Jeg går studiespesialisering på Molde videregående, og skal være utvekslingsstudent i USA neste år. Jeg er en person som fort går lei av ting, og må alltid finne nye måter å underholde meg selv på. Jeg elsker å reise, derfor har Osloturer fra tid til annen vært alternativet for underholdning den siste tiden. Det kan bli dyrt i lengden om jeg skal fortsette å reise hver gang jeg kjeder meg, men jeg digger det jo,så watta hell?

Når jeg har fått i meg litt for mye sukker, eller mangel på søvn så blir jeg helt loko. Seriøst, jeg mister alle hemninger og kødder rundt som en jævla amøbe. Vennene mine tror nok jeg er gal, for til tider skremmer jeg virkelig meg selv! Humor har jeg, hvertfall. For jeg ler som regel hele tiden. Jeg er egentlig ikke en sytekopp,selv om jeg syter som en liten drittunge på bloggen. Jeg er ei positiv jente og smiler som regel hele tiden! Mange ser også på meg som en overlegen bitch, noe jeg har blitt fortalt mange ganger da jeg møter folk for eksempel på fest. Men de finner fort nok ut at jeg ikke er det, og unnskylder seg for å ha trodd det! Haha, det kan jo være svært festlig. Men ja, jeg kan være en jævla bitch. Om folk snakker stygt om vennene eller familien min kommer klørene ut med en gang. Jeg takler ikke mennesker som tror de kan si hva de vil uten konsekvenser, og liker derfor å sette de på plass, eller få de ned på jorda om det er tilfellet. Til tider er det også jeg som må bli tilsnakket, men det setter jeg pris på!

Noe annet jeg hater er personer som sier "jeg får det ikke til" når de ikke engang har prøvd. At øvelse gjør mester lever jeg etter, og at folk forventer å klare ting med en gang uten litt øvelse har jeg veldig liten tro på. Født talent kan man ikke ha i alle sammenhenger! Det er noe jeg må fortelle rg gymnastene mine fra tid til annen, for rg er virkelig en sport der tålmodighet er nøkkelordet. Det er faktisk den eneste tingen jeg har hatt nok tålmodighet til å holde på med.

Utenom dette har jeg et fantastisk liv. Så fantastisk som jeg kan få det,faktisk. Jeg orker ikke trykke meg selv ned bare fordi noen ting mangler, så å se alle ting fra den lyse siden liker jeg å tro. Jeg har venner og familie som bryr seg, penger til å klare meg og noen fantastiske gymnaster jeg er trener for. Jeg er lykkelig, så hva mer kan man be om?


Så ønsker jeg å bli kjent med dere! Hvem er leserne mine? I korte trekk såklart, for å skrive slike romaner som jeg nettopp har gjort kan ta sin tid å lese!:)