Julia Nyland Ørsahl

Hei hei! Akkurat nå sitter jeg med en følelse av takknemlighet. Takknemlig for alle de fantastiske vennene jeg har, takknemlig for familien min som alltid stiller opp for meg og takknemlig for at jeg har fått sjangsen til å trene verdens flinkeste jenter i rytmisk gymnastikk. Jeg er kanskje en av verdens dårligste personer når det kommer til å vise hva man føler. Jeg forteller aldri at jeg er glad i moren min for eksempel, selv om hun er den viktigste personen i mitt liv.

Jeg har lest igjennom noen av innleggene mine, og jeg har kommet fram til at jeg må framstå som verdens største drittunge her på bloggen. Klager på alt fra pizza til middag til at jeg ikke kan rette håret før jeg skal på byen. Jeg kjenner flauheten strømme over meg når jeg skriver dette om igjen. Gud, jeg er så sykt heldig! Fra nå av skal jeg se på de positive tingene i livet mitt i stedet for å syte over alle de mikroskopiske små. Det mener jeg, virkelig. Livet er for kort til å klage slik som jeg gjør hver eneste dag. Jeg er rett og slett lei av meg selv, haha.

Ha en strålende kveld videre, jeg er også takknemlig for leserne mine som kommer med så mange søte kommentarer!:) Love you guys.