Julia Nyland Ørsahl

For tretti år siden var mobilene på størrelse med en oversized murstein, man hadde svart-hvitt tv og en cola kostet 50 øre. Internett var kun noe megasmarte forskere fra Kina brukte, og det var rundt da verdens første mann satt sine foter på månen. Det har skjedd mye de siste tretti,førti årene. Nå har vi telefoner på størrelse med en rosin, og om man har nok cash i banken kan man dra på søndagstur rundt jorden. De fleste bestemødre sier seg fornøyde med èn kanal på tv'en, mens vi i den yngre genrasjonen går bananas om vi ikke har alle kanalene i tv-pakken til Get. Vi kan bruke time etter time forran en skjerm på 39" og glane på et bilde vi nå til dags vil kalle underholdning.

To tredjedeler av norges befolkning finnes på facebook, og de som ikke gjør det kommer til å skaffe seg en profil i løpet av seks måneder. Vi klager over absolutt alt det er å pirke på, og vi lever i et Norge der man blir sett på som en huleboer om man ikke kan sende sms. Vi er menneskene som lever i det nyteknologiske og moderne Norge. I cant help but wonder; hvordan ser Norge ut om 30 år? Kjører vi til skolen på flyvente skateboards eller biler med vinger? Eller kanskje vi ikke trenger å gå på skolen i det hele tatt, fordi forskingen har kommet til et stadie der de har oppfunnet en minnepenn som blir programert i hjernen til skoleklare seksåringer?

Vi er noen bortskjemte mennesker, og vi tar alt rundt oss for gitt. Om hele Norge på mystisk vis blir tatt tilbake femti år i tid, og vi måtte leve av bondearbeid og vaske klær i elva hadde det vært en god ting for oss. Jeg er ikke en anti-teknologisk freak som vil leve livet mitt som amish, men jeg er den jenta som nettopp tok seg selv i og banne høylytt fordi det ikke var med pepsimax i kjøleskapet.

Eller kanskje ozonlaget er borte, og alle blir smeltet av solen og ser slik ut? Det hadde vært.....gøy.