Julia Nyland Ørsahl

Om noe ble feilkoblet ved fødselen eller om dette er noe jeg har utviklet over tid har jeg ingen svar på. Derfor spør jeg dere; kommer irriterende uvaner med årene, eller har de vært der fra første stund? Jeg har nemmelig en uvane, eller skal jeg si tvangstanke, om at jeg må kjøpe ting jeg vet jeg ikke liker, kun for å få bekreftet at jeg ikke liker det. Sånn som i forrige uke. Jeg vet med hele hjertet, hjernen og levra at jeg ikke liker isteen fra en lokal butikk i Molde. Jeg har smakt den av andre, og syns den er rettere avskyelig. Likevel klarte jeg å makke det tomskallede hodet mitt inn i butikken for å kjøpe nettopp denne isteen. Jeg tok en sup og kastet den på vei ut...

Om jeg bare hadde vært på økonomisk overskudd i det siste, og trengte dumme unnskyldninger for å kjøpe ting hadde saken egentlig vært closed and finito. Problemet er bare at det ikke er greia. Hvorfor har jeg en trang til å bekrefte at jeg ikke liker noe, når jeg egentlig vet det i utgangspunktet?

Hmm, etter ti minutter med stillhet fra dette innlegget har jeg kommer til svaret. Jeg bor i MOLDE! Byen der toppen av spenningskurven er når bussen endrer rutene, eller når gamle damer skriver lange leserinnlegg i avisa der de klager på dagens ungdom. Er det rart jeg trenger litt spenning i min egen hverdag? Med alt dette sagt, vil jeg avslutte med å si; WOW, det er jo ganske obvious at jeg også er fra Molde, når det mest spennede jeg kan finne på er å kjøpe ting jeg ikke liker what so ever.. Great life, huh?