Julia Nyland Ørsahl

I dag på skolen overhørte en kompis av meg to personer som satt på hver sin data og etterlignet meg. Det var visst noe i denne duren; "åh,jeg heter Julia og bloggen er livet mitt! Bloggebloggeblogge,hjertehjerte". Om jeg hadde blitt fortalt dette for et halvt år tilbake i tid, hadde jeg nok lagt meg i fosterstilling på golvet i total fortvilelse og ville nok vurdert og slette bloggen. Men dette er ikke for seks måneder siden, og nå tar jeg det hele med et smil. Faktisk syns jeg det er utrolig morsomt! Hvor mange jenter i Molde, eller i Norge for den sags skyld eier ikke en blogg? Bare fordi min har litt flere lesere enn andre betyr det ikke nødvendigvis at jeg liker å blogge mer av den grunn. Ikke misforstå, jeg liker jo såklart å blogge! Jeg tror dere skjønner hva jeg prøver å forklare.

Men så tolket jeg hva de sa en gang til, og de har faktisk helt rett. Bloggen er jo livet mitt. Prøv å flertolk denne settningen. Bloggen handler jo om livet mitt, så på en måte er det jo å si at bloggen er livet mitt. Her står det strengt tatt om livet mitt! Jaja, i know. Det var helt sikkert ikke det de mente, men jeg velger å tro det.

Jeg hører nesten daglig at folk snakker om meg, og forteller sine historier om hva jeg gjør og hva jeg har gjort. Egentlig syns jeg dette er kjempemoro! Litt falske rykter gjør meg absolutt ingenting, det er bare gøy at folk velger å bruke tiden sin på å snakke om en person de mest sannsynelig aldri har møtt før. Denne bloggen har forandret mye i livet mitt, og jeg velger å tro at det bare er positive ting. Jeg er myye mer hardhudet enn før, og takler kritikk uten å svømme i mine egne tårer etterpå, jeg har utvikler skriveferdighetene mine og jeg har blitt omtalt hos mennesker jeg aldri har møtt før.

Det var ikke meningen å skrive en hel bok i dette innlegget, så håper dere ikke blir lei av den grunn. Nå burde jeg vel avslutte med å skrive "keep talking, you make me famous" eller noe, men det ble litt for stereotype syns jeg. Kos dere videre folkens!