Julia Nyland Ørsahl

Som nevnt tidligere har jeg hatt en litt rar følelse inni meg i det siste. Jeg har følt meg tom, utbrent og kanskje hatt en bitte-bitte-bitte liten kjærlighetssorg. Jeg har gått rundt med sinnsykt mange tanker om hva som egentlig skjer framover, og hvordan livet mitt ser ut om typ to måneder. Tenk at jeg ikke klarer å se så langt engang? Uansett. Jeg har brukt musikk og tårer til å få ut de værste følelsene, og jeg har egentlig vært en jævla følelsesklatt av en dramaqueen den siste uken.

Det er sinnsykt lenge siden jeg har følt noen ting som helst, før i sommer. Og ja, jeg ble faktisk bittelitt betatt av noen også, noe jeg ikke har vært på flere måneder! Så å føle seg slik etter nesten et år med nøytrale følelser er egentlig helt merkelig for meg. Jeg blir sjeldent betatt av noen, nettopp fordi jeg har dårlige opplevelser med gutter. Etter min mening er det cirka fem prosent av de som faktisk eier følelser, haha. Uansett. Denne betattheten min gjorde meg naiv som faen, og jeg trodde alt kom til å funke uansett om alt talte i mot det. Man må være to med på leken,right?

UANSETT, jeg har klart å vri alt dette rotet om til noe positivt. Etter et år med egentlig ikke en eneste følelse i kroppen kommer jeg på en liten smell nå, som kun sier at jeg også har følelser! Jeg kan også være smådeppa over en gutt, og jeg kan også drømme meg bort slik som alle andre jenter. I'm just like you girls!

Jeg ligger ikke å griner og har tidenes kjærlighetssorg eller er emo, det er ikke det jeg mener. Men jeg føler faktisk noe, og  følelsen ikke er særlig positiv for øyeblikket. Men jeg føler meg levende, akkurat som om jeg har gått rundt som en zoombie helt til i sommer. Nå føler jeg at jeg lever igjen.