Julia Nyland Ørsahl

I dag har jeg mye spennede å komme med til dere! Jeg skal få opp en ny annonse på bloggen blandt annet, og kommer til å skrive et innlegg om den senere. Det er ikke en hvilken som helst annonse, men en jeg faktisk ønsker å ha her. Så skal jeg gjøre noe annet spennende jeg ikke helt kan røpe enda, men dere får bare titte innom litt senere i dag om dere ønsker å finne ut hva det er.

Jeg har fått opp spotify og Segertåget med Maskinen er nå på så full guffe på rommet mitt. Altså, så full guffe man faktisk kan få på en bærbar maskin.. Nå skal jeg svare litt på e-poster, spise frokost å hoppe i dusjen. Dagen i dag er en bra dag, jeg føler det på meg! Det er så herlig å bare våkne opp om morgenen å vite fra første stund at dette blir en god dag.

Jeg har også nettopp skrevet ett gjesteinnlegg på bloggen til Marlene om min tid da jeg var syyykelig opptatt av brunfargen. Innlegget kan dere leser HER. Hva syns dere?

Edit: Her er leserinnlegget-

Det hele startet sommeren 2008 da jeg og en venninne av meg kom hjem fra syden. Vi hadde fått en fin farge og var dødsredde for å miste den. Vi likte oss brune, og kunne gjøre nesten hva som helst for å holde på den. I starten tok vi solarium, men fant fort nok ut at dette ikke kunne holde ut i lengden pga økonomi og solskader. Vi gikk derfor over til selvbruning, noe som egentlig var helt greit. Etter cirka en månede med selvbruningskliss hver eneste dag begynte jeg å bli lei, derfor skrubbet jeg av meg alt sammen å ble like blek som jeg naturligvis er uten sol og slikt. Jeg fikk helt panikk, og smørte meg inn i selvbruningen igjen. Jeg hadde blitt helt sykelig opptatt av å være brun, og jeg så skitten ut. Jeg la ikke merke til det selv, men når jeg ser på bilder i ettertid kan jeg ikke tro hvorfor jeg i det hele tatt gikk ut av huset..
 
Rundt juletider hadde jeg blitt så lei av all selvbruning og kliss, og ville prøve noe nytt. Noen venner av meg introduserte meg for melanotan, og jeg tenkte ?hvorfor ikke?. Jeg startet på det og fikk en brunfarge jeg aldri hadde fått før. Så utrolig lettvint tenkte jeg, og tok sprøytene som en del av hverdagen min. Jeg ble helt svart. Det så utrolig unaturlig ut, men jeg digget det. 
 
Etterhvert fargen gikk vekk la jeg merke til noen store hvite flekker på baksiden av leggen min. Jeg hadde altså fått bivirkninger av melanotanen. Hvorfor akkurat meg? Ingen av vennene mine hadde jo fått bivirkninger!
 
Nå sitter jeg altså her, 1 år og mange erfaringer senere og ser tilbake på tiden min som tanoretiker. Jeg angrer så sinnsykt på valgene jeg gjorde! Hadde jeg fått en ny sjangse hadde jeg aldri startet på barbiedopet melanotan.. Det ødelegger kroppen din, og du lurer kun deg selv. Jeg er fremdeles opptatt av å være brun, men med MÅTE.

Så et bilde til alle dere bloggtittere! Random.