Julia Nyland Ørsahl

Pappa er på besøk, og han hadde med seg familiefilmer fra da jeg var liten bebis og snakker østlandsk. Herregud som jeg ler av de filmene! Jeg var en liten rampeunge uten like, og gjorde alltid motsatt av det moren min sa kun for å være teit. Jeg elsket å bade i badekaret, så halvparten av filmen var såklart da jeg plasket rundt i badekaret og boltret meg rundt i såpebobler opp til halsen. Vi var en liten lykkelig familie, helt til hendelsen...

Hendelsen skjedde i 1995. Da jeg var to år bestemte mamma seg for å føde den lille Adrian som kom for å ødelegge livet mitt! Neida, bare tuller. Jeg ble kjempeglad i denne lille tassen som var prikk lik meg om vi ser bort ifra det som skjuler seg under trusekanten. Selvom jeg var superslem mot han, og sprutet vann på han hver gang vi badet elsket han meg fremdeles og var ikke redd for å vise det. "Juijaaa! Juijaa!" ropte han de gangene jeg ikke var innen hans synsfelt.

Haha, kjenner dere igjen denne lille bollen?

Etter filmkosen gikk jeg opp for å få orden i rotet på rommet mitt. Da fant jeg "boka om meg selv" som jeg skrev i 9. klasse. Haha, gud så moro det er å se tilbake på hvordan jeg var som femten åring. Altså, det er bare litt mer enn ett år siden, men jeg har forandret meg SYKT siden den gang. Jeg var en helt annen person føles det ut som! Endring av miljø og venner utgjorde vel den største forskjellen.

Kapittel en var såklart om meg, haha.


Jeg skrev sikkert ti sider om rytmisk gymnastikk!


Her er en av de sidene jeg skrev om vennene mine. Hvert avsnitt ble såklart avsluttet med "jeg elsker deg"!