Julia Nyland Ørsahl

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra hagen til Glenn. Det som egentlig var hysterisk morsomt, var at jeg snakket i telefonen med Lars (som er i Kroatia) da jeg vandret ned til Glenns hybel. Plutselig ser jeg en sommerbrun kropp ligge å sole seg på en madrass, og jeg ropte 'hola glenn'. Han reagerte ikke, og jeg var hundre prosent sikker på at han sov.. Etter noen sekunder la jeg merke til øreproppene fra iPoden, og jeg hadde sykelig lyst til å skremme brunfargen av kroppen hans. Jeg listet meg nærmere og nærmere, før jeg måtte stoppe i hysterisk latterkrampe. Der sto jeg å lo meg rund og god i et par minutter før han åpner øynene å ser på meg. Han ropte wææ og ristet seg ut av stolen.

Jeg trengte altså ikke å gjøre annet enn å bare være tilstede for å skremme han, og jeg velger å ta det som et kompliment!