Julia Nyland Ørsahl

Nå sitter jeg å ser på sydenreiser til sommeren, og jeg føler meg som en liten unge i en godteributikk. I og med at familien nå er kuttet i to, ble det ikke noe av den flotte alcudiaturen i tre uker som vi hadde sett for oss. Nå blir det nok kun jeg, mamma og muligens lillebroren min som drar. Men det skal bli forbanna morsomt for det! Jeg lever i et evig rus når jeg er nede i varmere strøk, og ikke en eneste ting kan gjøre meg ulykkelig. Sett bort i fra hvis det pøsregner. Som sagt tidligere kan jeg ikke vente med å gni tærene mine i sanden, dra på diskotek og bli plystret på av halvfeite spanske menn i middelalderen. Alt som mangler nå er å bestille, og for at vi skal kunne klare det må den udugelige lillebroren min få ut fingeren å bestemme seg for om han vil bli med eller ikke.. Jeg for min del har gjort dagens innsats, og ropte ut av vinduet mitt i sta til Adrian som var på trampolinen med brørdene våre.

Julia; Adriiiiiaaaan??? Ska du bli med til syden eller ikke?
Adrian; I vetta faen.
Julia; Jo, du må bestemme d no for vi ska bestille! Faen da.
Adrian; KA DET E?? Slutt å mas, hvis ikke bestemme i me aldri!  Mohahha.
Julia; Neivell, da får du ikkje bli med heller. Styggen.
Minstrebror på 8 år; I vil bli med!
Julia; Ikke faen.
Minstebror på 8 år; JO!JO!JO!JO!JO!
Julia; Hold kjeft.