Julia Nyland Ørsahl

Det er vår, og fotballsessongen har startet igjen for fullt. I dag var det Molde-Sandefjord kamp, og byen var like full som lørdagsnatten i jazzfestivalen. Jeg hadde store planer om å dra på kamp, men treningen kom i veien. Kjipt, men nødvendig. Etter et par timers trening dro jeg og tok solarium, før det bar straka vegen opp til Camilla. Dette var egentlig bare introen til  hva jeg skal skrive nå. Ikke så forbanna interessant, men flaut. Da jeg skulle ta bussen hjem var jeg intetanende om alle folkene som kom til å gjøre det samme. Bussholdeplassen var stappfull av alle typer fotballfolk. Jeg gikk der i joggedress,bestemorknute med en aroma av gammel pølse. Jeg er sikker på han som tok sol før meg hadde med seg hele pølsegrillen til narvesen.. Anyways.. Da jeg gikk på bussen fikk jeg også et intenst hikkeanfall. Som om å stinke bajs ikke var ille nok. Der satt jeg alene. Med så kraftige hikk at alle snudde seg og så med store øyne på meg. Jeg er også nokså sikker på at de jentene som satt bak meg var hakket på å ringe ambulansen, for det så ut som om jeg hadde anfall. Alt som manglet var at jeg la meg ned i midtgangen med skum i munnvikene..


Etter denne 'harde' dagen, har jeg mest lyst til å legge meg ned med mine emo følelser, og fortelle alle 'life rocks on'. Made by Julia.