Julia Nyland Ørsahl

Etter skolen dro jeg ned til buss stoppet. Vinden blåste -14 grader, og vinterkåpen min sviktet meg på varmen. Hvorfor heter det vinterkåper når de er like kalde som en tynn t-shorte? Jeg så på klokken, og ble ikke akkurat varmere da jeg så at det var 10 minutter til bussen kom. Regnet pisket ned på meg, og det føltes som om jeg var med i en dårlig svart hvitt film. Nå sitter jeg jo hjemme, da. Det var jo ikke så forferdelig. Bare de 10 minuttene da jeg ventet på bussen, men resten av turen hjem gikk fint inne i den varme firhjuls trekkeren.

I dag ville jeg prøve noe nytt å spise, siden jeg er så lei av all maten jeg spiser med en gang jeg kommer hjem fra skolen. Chips, pizza, kylling, ja-you name it. Jeg tok meg en titt i skapet, og fant fram makaroni pakken. På baksiden sto det en oppskrivt på hvordan du lager makaroni og ost, som visstnok var kjempegod. Jeg tok sjangsen, og raspet ost til fingrene mine var røde av slitsomhet. Først blandet jeg makaronien med ostemixen, pluss en hel andre saker jeg også måtte stappe oppi, og lot det i ovnen i 25 minutter. Resultatet så ut som et egg i en micro (de som har prøvd det vet hva jeg snakker om), og jeg hadde lite lyst til å spise min første hjemmelagde middag. Overraskende nok smakte det fantastisk godt! Dette er garantert ikke siste gang jeg prøver meg på det.. Snart har jeg mitt eget talk show, og andre kvinner ser opp til meg for å lage makaroni og ost på en hverdag! EN HVERDAG!


Jeg hadde ingen anelse om hvor kald jeg skulle bli om fem minutter..