Julia Nyland Ørsahl

Nå i ungdomstiden er det mye snakking om hvem du skal bli, og hvilken valg du tar i livet. Etter ungdomskolen står du mer eller mindre på egne bein, og kan gjøre stortsett hva du vil. Da er du strengt talt ferdig med grunnskolen, og ingen tvinger deg til å ta mer skolegang på videregående skole. I en alder av 15/16 år vet du neppe hva du skal utdanne deg til, om ikke drømmen om frisørdame med silikon pupper står fremdeles. Nå snakker jeg i såfall for min egen del, for jeg vet ikke hvilken vei livet mitt kommer til å ta. Kanskje jeg tar til høyre og ender opp som eiendomsmegleren med sexy tubeskjørt, eller om jeg tar til venstre og står som makeup artist bak kulissene i Oslo fashionshow. Hvem vet? Kanskje jeg tar en u-sving og ender opp som en rynkete hjemløs uten jobb og venner fordi jeg sløste alt for mye tid og penger bort på solarium og brunkrem?

Når jeg sier at jeg ikke vet hvem jeg er så mener jeg såklart ikke at jeg har blitt senil i en alder av 16 år. Jeg vet jo hva jeg heter, hvem vennene mine er og hva som interesserer meg. Det jeg ikke vet er hva mine interesser kan bygge seg videre til et framtidig yrke. Spektrumet er stort, og jeg bryr meg om alt fra samfunn og politikk til overfladiske ting som sminke og utseende. Kommer jeg til å ende opp som dem desperate damen som står over en kaserolle med kokende vann med ti kilo rynkekrem på som kunne skjært av seg halve ansiktet i håp om å få en ungdommelig hud igjen? Kanskje, for en av mine største frykter akkurat nå er å bli gammel. Jeg vil ha et innholdsrikt og spennende liv jeg kan se tilbake på med et smil senere. Om jeg sitter på gamlehjemmet i mimrestunden å forteller om den gangen jeg tok solarium så kom det en flue å satt seg på nesa mi, så sier vel det at livet mitt ikke hadde mange utfordringer og hendelser. Nå starter jeg snart på videregående, og er like redd som en okse som skal på slakteriet for å velge feil retning i livet mitt.