Julia Nyland Ørsahl

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra min 5 timers lange trening på Moldehallen. Magen min er sulten, og motivasjonen min er på størrelse med brystene til Kristian Kjelling. Ikke så stor med andre ord. Bena mine verker og de føles ut som to store klumper med skinkesvor som venter på å bli slipt av. Jeg tittet ned i sokkene mine, og der var det ikke annet enn et dusin med hybelkaniner. All rullingen over turnmatten gjorde nok susen! Etter jeg fikk en sms om kveldens planer var jeg i hundre. Eline satt på Womanizer og vi danset, turnet og tok trippelsalto. Småjentene våre som tøyde spagat i det øyeblikket så rart på oss, og lurte på hva i helvette vi drev med der vi danset all over turnhallen. 

Etter ten minutes of fame ble både jeg og Eline veldig sliten. Vi la oss på hver vår tykkmatte og halvsov i ti minutter mens vi ventet på at jentene skulle bli ferdig å tøye. Nå sitter jeg på stua å blogger, og prøver å få mamma til å lage middag med en svingende gang. Magen min roper etter kylling, og hun er den eneste som kan få den drømmen i oppfyllelse. Jeg må dusje også, om jeg ikke vil se ut som Erna Solberg på skogstur i kveld.