Julia Nyland Ørsahl

Det går mange reklamer i sammenheng med barn i fattige land for tiden. Spessielt på Viasat 4. Der går reklamen om `Medaste` ca. 3 ganger per pause. Plutselig hørte jeg meg selv si til lillebroren min "faen,jeg er så lei av den reklamen der". Han så litt sjokkert ut og sa "det er jo viktig da, Julia.." Det fikk meg til å tenke. Hvordan kunne jeg si noe sånn? At jeg er lei av noe som prøver å hjelpe fattige barn? Jeg fikk så dårlig samvittighet at jeg måtte gå ut å få litt frisk luft. Har jeg det så godt, at jeg virkelig har samvittighet til å si slike ting? Om jeg så har det, er det noe jeg skal endre på. Jeg tror kommentaren kom ubevisst, for jeg kom ikke på hva jeg sa, før etter jeg hadde sagt det.

Det er så utrolig mange barn der ute som ikke engang har sett all maten vi normenn gjennomsnittnig har i kjøleskapet vårt. For ikke å snakke om spist den. Jeg er så heldig, fy faen altså.. Vi er så heldig. Som bor i Norge og er nesten garantert et trygt hjem. Den kommentaren jeg slengte ut fikk meg virkelig til å tenke. Jeg angrer bittert, så dere ikke tror jeg bare lever livet videre etter å ha sagt noe slik..