Julia Nyland Ørsahl

Om dere ikke allerede vet det, så er jeg den mest mørkredde personen jeg vet om. Tro det eller ei, men jeg sover med belysningen fult på hver natt. Hver eneste natt. Noen ganger med tv'en stående på også. Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Sara. Jeg hadde store planer om å ta bussen hjem, da mamma plutselig ringte meg å sa at jeg hadde glemt pengboken min i bilen. Ergo, null busskort. Planen var å ta 23.15 bussen hjem, da jeg brått kom på at i dag var det lørdag, og alle som hadde vært på vors pleide å ta denne bussen ned til byen. I mine sexy joggeklær ville jeg ikke ta denne bussen, så jeg ringte mamma for å prøve å få hun til å hente meg. Jeg startet samtalen med "Sara har ikke busspenger å låne meg, hun har bare en 500 lapp hun ikke vil splitte". Det funket ikke,for hun og pappa hadde tydeligvis koset seg med et par glass vin. Hva slags foreldre er det, som drikker vin på en lørdagskveld i juleferien..? Uansett. I min trang for å sitte på buss med 30 fulle opp pyntete folk, bestemte jeg meg for å gå hjem. Gå. I mørket. Alene. På en lørdagskveld, da voldtektsmennene råder. Fra øyeblikket jeg gikk ut døren visste jeg at dette var en dårlig ide. Jeg begynte ført å småjogge, før panikken overtok og jeg sendte en hysterisk melding til Eline å ba hun ringe meg med en eneste gang. Det gjorde hun, og hun reddet turen min.

Har dere en like stor redsel for å gå alene hjem på kvelden?