Julia Nyland Ørsahl

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra trening med turngutter fra 1.-2.klasse. Jeg må bare få sagt det; ALDRI begynn å tren gutter i den alderen. De hører ikke på noen enn seg selv. Jeg kjenner raseriet bobbler opp i meg, og jeg har lyst og runjule hver enkelt av de (eller bare gi de et bitch slap på kinnet). Men siden jeg skal oppføre meg som en voksen person, er det ikke stort annet jeg kan gjøre enn å gi de litt kjeft om nødvendig. Jeg føler meg som en fisk i et akvarium der jeg er også. Med foreldre på alle kanter som ser på deg med haukeblikk, som følger med på at jeg behandler ungene deres bra.
Nå sitter jeg her å er ganske irritert også. Det pleier som regel å gå ut over alle andre. No offence, men slik er det bare. Jeg kan dessverre ikke noe for det. Grunnen er mamma, hva ellers? Dette ble et veldig klage,syte, jeg har det så fælt innlegg. Men hey, jeg er ikke sånn hver dag! Av og til skjønner jeg meg ikke på foreldre, hvordan de tenker osv. De tror de vet så mye om dine tanker, og behandler deg deretter. Men nå må jeg nesten stoppe, før dette blir alt for klisje aktig.

Hva skal dere i kveld? :)