Julia Nyland Ørsahl

Nå har jeg og Sara nettopp kommet hjem til meg. Vi har vært hos Eirik (igjenn) og sett film. Sara fortalte meg om noe som skjedde på skolen i dag, nemmelig om en gutt som ble mobbet.
Mobbing er et lavmål uten like. De som mobber synker så lavt som du kan få det. Når jeg ser noen som blir mobbet, får jeg en vond følelse inni meg, akkuratt som om det er meg de mobber. Selvom jeg griper inn, så sier mobberne " det er bare på kødd da ". Selv om dere bare kødder med noen, er det ikke sikkert at offeret tar det som en spøk, er det vel? Jeg skjønner ikke at noen kan ha SÅ liten medfølelse at de må rakke ned på andre for å føle seg bedre, eller føle seg kule. Det er absolutt ingenting kult med å mobbe! Om jeg hadde vært statsminister i Norge, hadde jeg gidd faen i alle andre pliktene mine, å tatt tak i mobbingen landet over.
Selv har jeg aldri blitt mobbet, men har sett endel. Det er helt grusomt! Hvertfall når offerne er forsvarsløse, de kan ikke gjøre noe motstand. Det er virkelig vondt og se på. Men det mest grusome av all mobbingen, er når noen blir mobbet pga hudfarge. Jeg sitter her å har så utrolig mye jeg skulle sagt om ALL mobbing, men jeg klarer ikke å sette ord på det. SÅ mye hater jeg det. Virkelig. Jeg oppfordrer alle som ser mobbing om å gripe inn! Det gjør helt klart en stor forskjell. Ingen fortjener å bli mobbet, ingen unnskyldning for å mobbe noen er god nok. Jeg har så mye mer jeg vil si, som sagt. Men jeg greier ikke sette ord på hvor sterkt jeg hater det.